I dagens verden foretar man en mengde fundamentale valg som tidligere var overlatt til ens foresatte. Utviklingen mot dette startet på 1700-tallet, da den moderne formen for «shopping» – først av tekstiler – så dagens lys.
Og som en logisk (men neppe tilsiktet) konsekvens av protestantismens fremvekst, oppsto omtrent samtidig en spe form for religionsfrihet.
| Fakta |
BokomtaleSophia Rosenfeld: «The Age of Choice: A History of Freedom in Modern Life» Princeton University Press, New Jersey & Oxford 2025 366 sider
|
Opplysningstidens omveltninger førte også til større individuell frihet med hensyn til livspartner, og i den politiske verdenen begynte man med hemmelige valg, noe som sterkt forbedret folkets medbestemmelse over hvem som skulle herske over dem.
Nye spilleregler
Individuell autonomi er en sentral idé innen liberalismen, ikke minst hos John Locke (1632–1704). Men det betyr ikke at det ikke finnes spilleregler, noe Sophia Rosenfeld tar for seg i boken «The Age of Choice: A History of Freedom in Modern Life».
Hun vurderer skoler som trekker friheten til sosiale konstruksjoner som Homo economicus i tvil, om det så er i tekstene til John Stuart Mill eller Sigmund Freud. Men hun sneier innom både mytologi (Adam og Eva, Herkules), kunst (Edouard Manet, John Peto) og litteratur (Jane Austen, Sylvia Plath), og ender opp i debatten om fri abort, som fremdeles pågår, ikke minst i USA.
Med tiden ble mange flere valg fattet i det offentlige rom. På markedet hadde utvalget økt samtidig som prisene gikk ned. Og Rosenfeld skriver at «Jo mer folk av begge kjønn deltok i den ekspanderende markedsbaserte handelen, jo mer ekspanderte den markedsbaserte handelen». Durkdrevne handelsmenn visste å legge ut feller for sine (ofte kvinnelige) kunder, men kvinnene ble også gradvis opphøyet fra objekter menn skulle plukke blant, til aktive subjekter som tok selvstendige beslutninger.
I kunsten dukket det opp motiver der kvinner (coquettes) ble plassert i situasjoner der de kunne velge mellom et par ganske like menn.
Den frie vilje
Men forfengeligheten var en farlig last. Jean-Jacques Rousseau (1712–78) bemerket at man gjennom å søke andres aktelse fort kunne bli dominert av tingene man lot seg friste av, og slik ende opp med å fjerne seg fra sitt egentlige selv. Vektleggingen av individets valg førte også til et nytt syn på eksesser som drikk, spill og prostitusjon, og religiøse strømninger i tiden – som kalvinismen – la vekt på selvregulerende indre disiplin. I tidlig kristendom var «velgeren» blitt ansett som en kjetter, men poeten John Milton (1608–74) skrev om en Gud som tydelig gir mennesket fri vilje: «authors to themselves in all/ Both what they judge and what they choose».
Retten til å skille seg ble innført i Frankrike i 1792, men opphevet av Napoleon i 1816. Men alle som har lest franske romaner fra dette århundret, vet at forførelser og utroskap var temaer i tiden. Salonger og ball for sosieteten var et studium i særlig kvinnenes valgmuligheter innenfor et sett av regler, mens det for mennene typisk var valg av yrke – ikke partner – som var det sentrale i disse romanene.
Dansekort På 1800-tallet ble det vanlig med såkalte «dansekort» (carnet de bal) til bruk på tilstelninger i de finere kretser. Slike sosietetsball kunne være tilslørte ritualer som i virkeligheten dreide seg om å finne en livspartner, og dansekortene i seg selv skulle være til hjelp for å holde styr på de forskjellige beilerne etter intrikate spilleregler. (Noen kort var spesiallaget for anledningen, mange kom utstyrt med små penner eller blyanter, og noen kunne til og med også fungere som vifter, laget av elfenben, perlemor og forgylt metall.)
Men det ultimate «valget» var naturligvis det å få stemmerett. Det første hemmelige valget (for menn) ble gjennomført i den lille engelske byen Pontefract i 1872, mens kvinnene ikke vant frem før etter første verdenskrig.
Hemmelig valg I 1872 ble det gjort eksperimenter med hemmelig valg i den lille engelske byen Pontefract, noe som ble såpass skjellsettende at stedet har fått sin egen plass i historien om demokratiets utvikling. Den originale valgurnen befinner seg på bymuseet, komplett med en forsegling i voks og stempel av lakris fra den lokale kakefabrikken.
Frihetens essens
Ved å tilby seg selv som arbeidskraft eller ektefelle begynner man også å tilpasse seg rollen som et objekt som kan velges. Videre blir stadig flere hverdagsligheter gjenstand for valgets kval: hva slags middagsmat, hvilken TV-kanal, hva slags parfyme.
Det overordnede er at stadig mer blir bestemt på det personlige planet, ettersom de moralske byggverkene rundt faller bort. Vitenskapen tar i bruk psykologiens metoder for å vinne kunder og velgere, og individets autonomi trekkes igjen i tvil. Men nye disipliner vokser frem, og korridorene fylles nå heller av økonomer. Det er uomtvistelige tall, ikke uutgrunnelige mennesker, som rommer forklaringene man søker.
Samtidig blir det postulert at frigjøringen ligger i selve det å velge. Rosenfeld runder av med den historiske dommen om selvbestemt abort i USA fra 1973, kjent som Roe vs. Wade, der abortforkjempernes strategi nettopp er sterkt knyttet til spørsmålet om «right to choose».
Det moralske dilemmaet besto ikke i å være for eller imot abort, men for eller imot valgfrihet: «Muligheten til å velge gikk fra å være en gevinst som fulgte av friheten man nøt, til å være frihetens essens.»