Energinasjonen Norge står globalt sett i en helt eksepsjonelt god energiposisjon. Vi er et lite land med bare 5,6 millioner innbyggere. Likevel står vi for omtrent 2 prosent av verdens oljeproduksjon og 3 prosent av verdens gassleveranser.

Vi er ikke fullt så dominerende når det gjelder kraftproduksjon, men med vårt tilnærmet 100 prosent fornybare kraftsystem der brorparten av vår strøm kommer fra vannkraft, samt noe vindkraft, er vi helt unike også på dette energiområdet.

Energioverskudd

Norge har vært en energinasjon i over 100 år med vannkraft og over 50 år med olje og gass. Vi har fortsatt et betydelig overskudd av både fossil energi som olje og gass, samt fornybar energi som vannkraft og vindkraft, men energioverskuddet vårt går nedover. Det får konsekvenser for Norge, og for hver enkelt av oss.

Norges oljetopp var for over 25 år siden i år 2000, den samlede produksjonen av olje og gass nådde toppen i 2004, og den norske produksjonsrekorden for gass ble satt i 2024. Ifølge alle Sokkeldirektoratets prognoser vil norsk produksjon av olje og gass gå ned i årene fremover. Spørsmålet er bare hvor raskt og hvor mye.

Hvis Norges status som energinasjon skal opprettholdes, må vi derfor produsere mer fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og solkraft, og eventuelt utslippsfri energi fra kjernekraft. For selv om vi i 2025 hadde et rekordhøyt kraftoverskudd på 22,5 MWh, var det kun fordi nettkøen er lang.

Uten store mengder ny kraftproduksjon blir det kraftunderskudd. Spørsmålet er bare når det skjer, ikke om. Når det er sagt, har vi et godt utgangspunkt. I 2025 hadde vi en energiproduksjon pr. nordmann på 28,6 MWh fornybar strøm og 396 GWh fossil energi i form av olje og gass. Det er ufattelig mye.

For å sette det i perspektiv, kan en voksen person på ergometersykkel klare å produsere 1 kWh pr. dag, noe som tilsvarer 365 kWh i året – en illustrasjon fra en tidligere Høyspent-spalte. Dét utgjør bare litt over 1 prosent av hver nordmanns fornybare andel, og kun 1 milliontedel av den fossile energien Norge produserer pr. innbygger.

Energi får ting til å skje

Disse absurde regnestykkene har et poeng. Vi produserer ikke energi for moro skyld, vi gjør det fordi energi er nyttig. For energi er arbeid, og i Store Norske Leksikon står det at «energi er det som kan få noe til å skje».

I 2025 lå den norske snittprisen på strøm på mellom 10,2 øre/kWh i prisområde NO4 Nord-Norge og 76,7 øre/kWh i NO2 Sørvest-Norge. Et slikt prisspenn – fra veldig billig til veldig dyrt – er nytt i historisk sammenheng.

Hvis man derimot ser på hva man kan bruke strømmen til, blir prisperspektivet raskt litt annerledes. For med 1 kWh kan man for eksempel kjøre en elbil 5 km, vaske 7 kg klær i vaskemaskinen, lyse opp et rom i fire dager med en 10 watt LED-pære eller jobbe 2,5 dager på en 50 watt bærbar PC. Man kan også bruke strømmen på én panelovn i én time. Hvis man isteden bruker varmepumpe, kan man få tre–fem timer med tilsvarende oppvarming med samme strømforbruk.

Selv betaler jeg gladelig både 10,2 og 76,7 øre for å slippe å ta klesvasken for hånd. Jeg er også glad jeg slipper å bruke tid på ergometersykkelen for å produsere nok strøm til PC-en jeg sitter og skriver på, for jeg har en kraftig PC med to eksterne skjermer. Det ville tatt meg mer enn en hel dag på ergometersykkelen for å produsere nok strøm til en arbeidsdag.

Dét er tilfellet selv om jeg ikke har tatt med strømforbruket til nettverket eller alle tjenestene jeg bruker på jobbens servere og tjenester ute på internett.

I Norge har vi mye kraftkrevende industri, og de er avhengig av billig strøm for å være konkurransedyktige internasjonalt. De har en smertegrense på omtrent 40 øre/kWh, og det sier kanskje noe om hvor hard konkurransen er.

For 1 kWh er nok til å produsere omtrent 2,2 kg stål, 10 kg sement, 70 gram aluminium, 20 gram hydrogen eller 300 liter avsaltet vann. Man skulle kanskje tro at det ikke var så farlig om prisen var over eller under norgesprisnivået, men det er altså forskjellen mellom lønnsomhet og nedleggelse.

Man kan dermed argumentere for at dyr strøm egentlig er billig når man ser hva man får ut av den, samtidig som man likevel kan opprettholde argumentet om at den fortsatt er for dyr.

Ny kraftproduksjon

Nøkkelen til billig strøm er uansett at man har nok. For kraftoverskudd presser strømprisene ned, og gjør det mulig å skape ny industri og annen virksomhet.

Hvis vi ønsker å forbli en energinasjon, må vi begynne å si ja til ny kraftproduksjon. Hvis vi sier nei til vannkraft, vindkraft, solkraft og kjernekraft, sier vi i praksis nei til strøm som arbeidskraft.

Da må vi enten gjøre mer av jobben selv, eller gjøre mindre av det energi kan gjøre for oss.