I Asia er oppdrett og eksport av forsøksdyr utbredt. USA alene importerer rundt 30 000 makaker derfra hvert år. Apene lever et kort og brutalt liv i laboratorier. 

Også i Norge foregår dyreforsøk. Her hjemme blir det brukt rundt 2 millioner dyr i forskning hvert år. Ifølge forskning.no er det hovedsakelig snakk om fisk, men også mus, rotter, kaniner og gris benyttes.

– På verdensbasis anslås det at rundt 180 millioner dyr lider og dør i forskningsøyemed hvert eneste år.

Det forteller den australske journalisten og regissøren Tony Jones da Aftenposten Innsikt møter ham i Park City i Utah. Jones står bak dokumentaren «Sentient», som hadde premiere på Sundance Film Festival tidligere i år. Filmen gir et innblikk i dyreforsøk, en lukrativ, global industri.

Praksisen pågår mest i det skjulte. Laboratoriene er ofte lukket for medier. Mange er derfor ikke klar over hvor utbredt virksomheten er, eller hvordan slik forskning foregår. I 2014 avslørte en britisk undersøkelse at rundt 60 prosent av briter vet lite om dyreforsøk eller hvilke regler som gjelder, skriver science.org.

– En av grunnene til at jeg ønsket å lage denne filmen, er å fortelle folk at det finnes alternativer til de tradisjonelle dyreforsøkene. For det tror jeg ikke det er så mange som vet, sier Jones.

– Jeg ville vise frem hva som faktisk skjer i disse laboratoriene, legger han til.

I filmen blir vi blant annet vitne til hvordan små makak-aper tilbringer livet i trange bur, mens de blir utsatt for smertefulle forsøk. Flere av opptakene er gjort i hemmelighet.

– Det er vonde bilder, men jeg mener økt kunnskap om forskningen er nødvendig, sier Jones.

Jones påpeker også at det er lenge siden dyreforsøk har preget nyhetsbildet i særlig grad. Det skjedde sist på 1990-tallet. Da havnet kosmetikk-industrien under lupen for sin bruk av forsøksdyr. Bilder av kaniner som fikk kjemikalier sprøytet rett i øynene uten bedøvelse – slik at mennesker kunne få tilgang på nok en forbedret mascara – skapte avsky. 10. juni 1990 marsjerte 25 000 mennesker i gatene i Washington D.C. for å demonstrere mot det de mente var utbredt og unødvendig dyreplageri. Rasende forbrukere boikottet merker som testet produktene sine på dyr.

Og protestene fungerte. I dag er det for eksempel ikke lov å selge kosmetikk som er blitt utviklet ved hjelp av dyreforsøk, i Europa og i flere amerikanske stater. Parallelt stilnet debatten, selv om testing på dyr fortsatte i andre industrier. Det viste seg at medisinske forsøk ikke vekker like sterke reaksjoner.

– Det er fordi industrien hele tiden har innprentet i oss at uten dyreforsøk så kommer barn og eldre til å dø, at vi er helt avhengig av denne virksomheten for å utvikle nye medisiner som kan redde liv. Det er et overbevisende argument. De siste ti årene har vi imidlertid sett at dette ikke stemmer, sier Dr. Lisa Jones-Engel. Hun er primatolog og har jobbet med dyreforsøk i 30 år, i hovedsak med primater som sjimpanser. Til slutt orket hun ikke mer og ble dyrevernsaktivist i stedet.

– Det er 2026 nå. Vi trenger ikke lenger å bruke aper i medisinsk forskning, hevder hun.

En livreddende industri blir til

Dyreforsøk har pågått i USA i stor stil siden 1960-tallet. Da bestemte president Lyndon B. Johnson at USA skulle bli et foregangsland for medisinsk forskning. Det ble bygget en rekke laboratorier over hele landet for å forske frem nye livreddende vaksiner og medisiner. Dyreforsøk var en viktig del av denne virksomheten. Målet var et lengre, sunnere og bedre liv for både amerikanere og verdens befolkning. Milliarder av dollar ble pøst inn i forskningsinstituttene.

Fremtidsoptimismen var stor etter at man hadde greid å utvikle en vaksine mot polio på 1950-tallet. Den ble testet på dyr. Over 3000 aper måtte bøte med livet, men kuren satte en stopper for den grusomme sykdommen. Det er slike resultater som gjør at forskere orker å jobbe med dyreforsøk den dag i dag.

I dokumentaren gjør regissør Jones et poeng av at majoriteten av dem som jobber i industrien, paradoksalt nok er dyreelskere. Dr. Lisa Jones-Engel hadde for eksempel Jane Goodall som idol og ønsket å jobbe med aper fra hun var barn. Hennes kollega Douglas Cohn var en dyrekjær veterinær. På 1980-tallet jobbet de med utvikling av aidsmedisiner. Forsøkene ble gjort på sjimpanser.

«Det er grusomt å gjøre dyr syke med vilje. Vi ga dem navn og sørget alltid når de døde. Men alternativet var å la millioner av mennesker dø av aids. Jeg følte at hvis vi hadde muligheten til å forhindre det, så var dette det rette valget», forteller han i dokumentaren.

Cohn legger ikke skjul på at arbeidet er en stor følelsesmessig belastning for dyrevenner som ham, men forskerne fortsetter fordi de mener at arbeidet er livsviktig.

Dette er riktig tankegang, mener Dr. Cindy Buckmaster. Hun er lobbyist for biomedisinsk forskning.

«Jeg får ofte spørsmål om det er etisk riktig å gjøre forsøk på dyr, men jeg mener spørsmålet bør være: Er det etisk forsvarlig å la være, når vi vet at det kan redde voksne og barn fra dødelige sykdommer?» spør hun retorisk i dokumentaren.

Buckmaster er oppgitt over at folk ikke skjønner hvor viktig dyreforsøk er.

– Mange er fullstendig uvitende om hva som må til for å sørge for at de går rundt og er friske. Folk er opptatt av helsen sin, men aner ikke hvordan medisinske fremskritt skjer, poengterer hun.

Lobbyisten mener forskerne som tester medisiner på dyr, er helter. De har bidratt til å finne effektive kreftmedisiner og andre medikamenter som sørger for at du og jeg kan leve lenger.

– Og hun har jo helt rett, sier regissør Jones. For ham var det viktig å vise frem at det finnes mange etiske gråsoner innen dyreforsøk, og at det i mange år har vært svært gode argumenter for å fortsette denne praksisen.

– Men nå er vi inne i en tid hvor det er fordelaktig å tenke nytt, sier han.

Lunge på en datachip

Forsøk på dyr er ingen idiotsikker metode, snarere tvert imot. Undersøkelser viser at rundt 95 prosent av medisinene som virker lovende når de testes på dyr, ikke kan brukes av mennesker. Det er nedslående tall og en av grunnene til at bransjen lenge har ønsket seg alternativer. Mye av problemet er at selv om mennesker og dyr deler mye DNA, så er det likevel store forskjeller. Det gjør at dyreforsøk har sine klare begrensninger i et nytteperspektiv.

Nå virker det som om forskere er i ferd med å finne en løsning på dette problemet. I laboratorier brukes i dag ny teknologi kalt organer på en chip (organs-on-a-chip).

Forskere kan nå dyrke frem celler fra ulike kroppsdeler, som lunger, hjerte og hjerne, på datachiper. De etterligner virkelige organer. Lungecellene kan puste, for eksempel. Slik kan forskerne se hvordan medisiner virker på menneskelige celler og organer i stedet for dyreversjonene. Det gir en langt sikrere indikator på om medikamenter vil være effektive eller ikke.

Kunstig intelligens driver teknologien fremover, da KI gjør det raskere å sortere forskningsresultater fra bilder og data som samles inn. I 2022 vedtok amerikanske myndigheter en ny lov. Den gir legemiddelindustrien tillatelse til å bruke denne teknologien i stedet for dyreforsøk når de henter inn tidlige forsøksdata. Myndighetene bevilget også 5 millioner dollar til forskning på organ-on-a-chip-metodene i håp om hurtige fremskritt.

Så langt er forskningen lovende. Ifølge The New York Times lyktes for eksempel biotekselskapet Emulate i å flagge 87 farlige virkestoffer når de testet levermedisiner på liver-on-a-chip. Forskere kan nå også linke ulike chiper, som hjerte- og lungechiper, for å se hvordan medisiner vil påvirke hele kroppen. «Det er her fremtiden ligger», uttaler Dr. Nicole Kleinstreuer til avisen. Hun jobber for det amerikanske helsedepartementet, en av mange organisasjoner som følger nøye med på utviklingen.

Skrekkscenario

Dyrevelferd er ikke det eneste argumentet for å avslutte dyreforsøk. Industrien er også forbundet med risiko. Til tross for at apene som importeres til USA fra Asia i teorien er oppdrettsdyr, viser det seg for eksempel at mange av dem er fanget i naturen. Disse kan være infisert av en rekke ulike bakterier og virus.

– Oppdrettsanleggene med aper er i praksis gigantiske våtmarkeder, akkurat som det i Wuhan (hvor det antas at covid-pandemien hadde sitt utspring, journ.anm.) Alt som trengs, er en enkelt ape med et mutert virus, før vi står overfor et lignende mareritt, advarer Dr. Jones-Engel.

Det kan høres ut som en overdrivelse, men helt usannsynlig er det ikke. I 2022 kolliderte en lastebil med 100 forsøksaper i Pennsylvania i USA. Mange av dem rømte. Det skapte frykt, fordi apene var potensielle smittebærere og kunne bite hvis de følte seg truet. Forsøksaper rømte også fra et laboratorium i South Carolina i 2024, og fra en veltet lastebil i Mississippi så sent som i oktober i fjor. Det er ukjent om disse apene var infisert med ulike sykdommer, men makak-aper er uansett ofte bærere av herpes B, et virus som er dødelig for mennesker. Slike potensielle smitteskrekkscenar-ioer, er derfor et annet argument mot dyreforsøk.

Utfasing på gang

Spørsmålet nå er hvor lang tid det vil ta før den nye teknologien vil bli god nok til å erstatte testing på dyr. Dyreforsøk er fremdeles obligatorisk i omtrent all forskning på medisiner. Koronavaksinene, som ble fremstilt i rekordfart, ble for eksempel testet på aper. Hadde pandemien kommet i dag, ville det samme skjedd igjen.

Myndighetene verden over er likevel motivert for å finne alternativer. EU ønsker å fase ut dyreforsøk innen medisinsk forskning. I 2021 vedtok de å skape en handlingsplan for å få fortgang i denne prosessen. Amerikanske myndigheter har samme målsetting. I april i fjor offentliggjorde FDA (Food and Drug Administration) nye retningslinjer hvor målet er å redusere dyreforsøk betydelig.

Forskere er også håpefulle. Thorsten Rudroff, som da var professor i nevrologi ved University of Iowa (nå tilknyttet finske Åbo Universitet), skrev i en rapport fra 2024 at kunstig intelligens trolig vil erstatte dyreforsøk i løpet av noen tiår.

– En fremtid hvor kunstig intelligens erstatter dyr i biomedisinsk forskning virker ikke bare mulig, men sannsynlig, skrev han.

Dette er håpet til regissør Jones også. Han krysser fingrene for at vi vil se dyreforsøk bli erstattet med langt mer effektive metoder i vår levetid. Det krever imidlertid mye penger og en bevisst satsing på dette forskningsområdet.

– Målet er at denne dokumentaren vil skape engasjement og få folk til å oppfordre sine lokale politikere til å bevilge midler til denne banebrytende teknologien, sier han.

– Alle ønsker jo å finne gode alternativer til dyreforsøk, inkludert dem som jobber i bransjen. Ingen vil ha en verden der dyr lider unødig.

Det er ikke kjent når «Sentient» vil ha premiere i Norge. Filmen jakter på en distribusjonsavtale.

Kilder: «Analysis of animal-to-human translation shows that only 5% of animal-tested therapeutic interventions obtain regulatory approval for human applications» (2024) av Benjamin V. Ineichen m.fl. PMC, AP, The Guardian, «Artificial Intelligence as a Replacement for Animal Experiments in Neurology: Potential, Progress, and Challenges» (2024) av Thorsten Rudroff, PMC, FDA, The New York Times, PBS, Science.org