«Hvis det er noen som har nok penger til å isolere seg fra skadene som er påført samfunnet, så er det Zuck.»

Det sa forfatter Douglas Rushkoff til Wired i desember 2023. Kommentaren falt etter at tidsskriftet avslørte at Mark Zuckerberg var i ferd med å bygge en dommedagsbunker på Hawaii.

Facebook-gründeren skal ha brukt nærmere 2,7 milliarder kroner på sin nye residens. Boligkomplekset kommer utstyrt med et underjordisk palass som måler rundt 470 kvadratmeter. Hele eiendommen er selvforsynt. De som bor der, vil dermed kunne greie seg fint om alt skulle gå til helvete utenfor.

Ifølge Rushkoff er det et scenario verdens rikeste anser som svært sannsynlig, og som de setter himmel og jord i bevegelse for å unnslippe. Han har skrevet boken «Survival of the Richest» og fulgt denne dommedagstrenden blant milliardærer nøye. For de siste årene har krøsuser verden over fått bunkerfeber.

Forsyninger for 30 år

– Pågangen har økt betraktelig, bekrefter Naomi Corbi. Hun driver Safe sammen med ektemannen. Selskapet har spesialisert seg på hjemmesikkerhet for et velbeslått klientell. Mange av dem er dommedagspreppere. Rikinger ønsker imidlertid ikke bare tilgang til slike tilfluktsrom når de er hjemme.

– Masseskytingen i Las Vegas i 2017 ble et vendepunkt. En av klientene våre havnet midt oppi det, og det ble klart for oss hvor sårbare kundene våre er når de er på reise. Det var en problemstilling vi ønsket å løse, forklarer Corbi til Aftenposten Innsikt via Zoom.

Nå er Safe i gang med å bygge en dommedagsbunker til den nette sum av 3 milliarder kroner rett utenfor Washington D.C. Her kan mangemillionærer søke dekning dersom apokalypsen skulle bli et faktum. Bygget er utstyrt med svømmebasseng, helautomatiske legesuiter og forsyninger nok til å holde medlemmene i live i over 30 år.

Venteliste

I etasjene over bakkenivå vil det være helårsåpne restauranter og andre lokaler hvor man kan slappe av eller jobbe. Planen er å lage over 1000 slike private anlegg verden over, slik at rikinger har et sted å flykte uansett hvor de er. Prosjektet har fått navnet «Aerie», og 625 medlemskap skal selges til det første bygget.

Corbi understreker likevel at kun en håndfull av klientellet vil ha tilgang til å bo i bunkeren hvis katastrofen skulle ramme. Plassen er begrenset der nede. Det finnes derfor forskjellige nivåer av medlemskap. Ifølge nettstedet realtor.com kan prislappen komme opp i rundt 200 millioner kroner pr. person. Det vil ikke Corbi bekrefte, men hun er åpen om at interessen er stor.

– Vi har mottatt en jevn strøm av henvendelser siden dette ble kjent. Vi har allerede laget en venteliste, sier hun.

Fremtidsfrykt fra Hollywood

Det er ikke bare milliardærer som synes det er verdt å investere i beskyttelse fra verdens undergang. Ifølge tall fra The New York Times prepper én av tre amerikanere for et dommedagsscenario akkurat nå. I 2023 brukte de til sammen 110 milliarder kroner på slike forberedelser. Bekymringene til amerikanerne er sammensatte. Atombomber, naturkatastrofer og borgerkrig er noe av det de er redde for. Det viser seg imidlertid at deler av fremtidsfrykten er inspirert av dommedagsscenarioer som Hollywood serverer.

– Filmen «Leave The World Behind» blir ofte trukket frem av våre kunder som et eksempel på et hendelsesforløp som skremmer dem, forteller Corbi.

I dette dramaet fra 2023 opplever misantropen Amanda, spilt av Julia Roberts, at verden går av hengslene etter at all moderne teknologi bryter sammen. Filmen er en uhyggelig påminnelse om hvor avhengig vi er av smarttelefoner, internett og satellitter i vår heldigitale hverdag.

Også postapokalyptiske serier som «Paradise», «Silo» og «Fallout» driver interessen for dommedagsprepping.

Alle disse dramaene utspiller seg i bunkere under Jordens overflate, som folk må bo i etter at katastrofer har ødelagt livet på Jorden. Slike fiktive undergrunnskolonier har vist seg å være til inspirasjon for enkelte av Naomi Corbis kunder.

Hun forteller at de for eksempel nylig fikk en henvendelse fra et velstående gated community (nabolag som er innhegnet og har private sikkerhetsvakter). De hadde fått blod på tann etter å ha sett apokalyptiske serier og ønsket å spleise på en dommedagsbunker.

– De planla også å selge boliger i sitt nærmiljø til folk med ferdigheter som ville være nyttige under en katastrofe, som leger eller gartnere.

Er det verdt pengene?

Det kan i teorien kanskje høres fint ut med luksuriøse bunkere som gjør det mulig å overleve alt fra atomkrig til kommende klimakatastrofer. Men er et sånt liv egentlig noe å trakte etter?

Aftenposten Innsikt spurte John Hoberg, som er manusforfatter på «Paradise». I serien lever 25 000 mennesker i en spesialbygget by i en kjempehule under et fjell i Colorado. Den gigantiske dommedagskonstruksjonen er bygget av en Elon Musk-aktig riking, som har skjulte motiver.

Hoberg og serieskaper Dan Fogelman rådførte seg med en rekke eksperter innen byggekunst og psykologi før innspillingen. De ønsket å forstå hvordan folk hadde reagert hvis de faktisk ble nødt til å bo i et slikt underjordisk mikrokosmos i virkeligheten. Rådgiverne fortalte at sorgarbeid vil være en stor del av en slik tilværelse. For de fleste vil savnet av livet slik det var før, bli en tung belastning.

– De sa også at å gjenskape en ekte by fra overflaten til punkt og prikke, ville vært skadelig for innbyggerne. Konstruksjonen må minne om verdenen de forlot, men ikke altfor mye. Det vil nemlig kontinuerlig trigge lengsel og sorg, forklarer Hoberg via Zoom.

Å sørge for at folk ikke blir deprimerte vil også farge dagliglivet i en bunker på andre måter. Hoberg tenkte først at et egalitært samfunn der alle har lik status, ville gjøre livet lettere å tolerere for bunkerinnbyggerne. I virkeligheten er det imidlertid helt motsatt.

– Ekspertene forklarte oss at folk trenger et klassedelt samfunn for å trives. Hvis mennesker føler at de ikke kan komme noen vei, uansett hvor hardt de jobber, så har de heller ingen grunn til å stå opp om morgenen. Man trenger noe å strekke seg etter for å ha det bra, forteller han.

Helvete, det er de andre

Det psykologiske aspektet er også noe Safe-teamet tenkte mye på da de bygget Aerie-bunkeren. Den er for eksempel utstyrt med lyssetting som skal hjelpe på humøret, og store LED-skjermer i stedet for vinduer som gir illusjonen av utsikt.

Slik slipper man hele tiden å bli påminnet om at man er under bakken. Når selskapet bygger bunkere i private hjem, forsøker de også å gjøre dem hjemmekoselige.

– Ofte er tilfluktsrommet et oppholdsrom man kan bruke til hverdags også. Det er viktig at kundene våre forbinder bunkeren med trivsel og hygge, hvis de en gang i fremtiden må bo der i en lengre periode, sier Corbi.

Hun er opptatt av å si at de færreste bunkere er bygget med tanke på at folk skal bo i dem for alltid. Det finnes mange scenarioer hvor slike tilfluktsrom vil være nyttige, men for kortere perioder, som ved en ny pandemi eller en forbi-gående, væpnet konflikt.

Corbi sier at hun ikke ville anbefalt noen å bygge store undergrunnskolonier, slik vi ser på TV.  Som sikkerhetsekspert vet hun nemlig hva som er langt farligere enn atombomber, sykdom og borgerkrig til sammen: Andre mennesker i din umiddelbare nærhet.

– Jo flere mennesker, jo flere faremomenter og variabler. Store grupperinger øker blant annet risikoen for å bli innelåst med folk som sliter mentalt, eller noen som savner familien sin utenfor, og er villig til å gjøre hva som helst for å få dem inn, påpeker hun.

Aeire-bunkeren er derfor designet slik at den kan drives nesten uten stab, for å minimere antall personer ut over medlemmenes innerste sirkel. I enkelte bunkere har de også bygget både fengselsceller og avskjermede rom med lås, skulle man trenge å gjemme seg eller bure folk inne av sikkerhetshensyn.

– Vi jobber ut ifra teorien om det svakeste leddet. Vi kan for eksempel beskytte kundene våre fra deres egne sikkerhetsteam, om det skulle trengs, forklarer Corbi.

Livet imiterer kunsten

Det kan virke påtagelig at Hollywood har flyttet alle sine postapokalyptiske dramaer under bakken i samme tidsrom som nyheten om Zuckerbergs bunker sprakk. Men det er tilfeldig, sier Hoberg. Serieskaper Dan Fogelman fikk ideen til «Paradise» for over ti år siden. «Silo» og «Fallout» er basert på henholdsvis en bokserie og et dataspill som også ble utgitt for mellom ti og 30 år siden.

– Zuckerberg-bunkeren ble imidlertid kjent mens vi jobbet med manus, og vi synes jo det var litt artig at ideen vår speilet virkeligheten. Milliardærer er tydeligvis redde for det samme som oss. Forskjellen er bare at de har ressursene til å beskytte seg selv på et helt annet nivå, sier Hoberg.

TV-serien «Paradise» var uansett aldri ment som en slags oppskrift på hvordan man kan overleve en apokalypse. I stedet handler det om å speile verden vi lever i, og hva slags makt verdens rikeste sitter på. Det er en utforskning av hvordan mennesker som Elon Musk ville reagert, hvis verdens ende var nær forestående.

– Mye av handlingen er basert på oppførselen til virkelighetens milliardærer, mennesker som vet forskjellen på rett og galt, men som ofte velger å mele sin egen kake likevel, sier Hoberg.

Akkurat i det tilfellet imiterer kunsten livet, for Zuckerberg er ikke alene om å bygge bunkere til seg og sin familie.

Tekoligark Peter Thiel hadde et lignende prosjekt gående på en eiendom han kjøpte på New Zealand (til myndighetene satte foten ned av miljøhensyn). Open AI-sjef Sam Altman skal også ha sin egen bunker. Sikkerhetsekspert og bunkerarkitekt Ron Hubbard sa til Business Insider at det er rimelig å anta at omtrent alle dollarmilliardærer har sine egne luksuriøse undergrunnsbygg.

Mye tyder på at dommedagsbunkeren er det nye statussymbolet til de rike. Safe-gründer Corbi bekrefter i hvert fall at hun har merket et ønske om å ha det beste og mest forseggjorte tilfluktsrommet blant sine kunder. De kan kjapt bruke en milliard kroner på slike bygg.

– Vi har registrert at flere klienter gleder seg til å vise frem bunkeren til vennene sine, sier hun.

«Survivial of the Richest»-forfatter Rushkoff synes trenden er uhyrlig. Han påpeker at de samme menneskene som langt på vei er ansvarlige for planetens begredelige tilstand – fra kriger og klimakollaps til en evig strøm av propaganda og feilinformasjon via sosiale medier – er de samme folkene som nå kun er opptatt av å beskytte seg og sine. Han mener det tilsynelatende regjerer en holdning om at så lenge de selv er trygge, kan resten av verden seile sin egen sjø.

Eller som han poengterer overfor Wired:

«Zuckerberg har ødelagt staten og samfunnet, så alt som gjenstår nå, er å dra til Hawaii og bygge et fort.»